torsdag 16. april 2009

Headstones..

I går formiddag var jeg og rusla meg en tur på Nidaros Domkirkegård... Det er vakkert der,og jeg synes det er fascinerende å rusle rundt og se på de gamle gravsteinene.. Mange er så forsegjorte og flotte,og det er trist at vi ikke greier å ta vare på disse kulturhistoriske skattene. For det er mange som er nedslitte og nesten borte i bakken.. Når vi først har slike gamle kirkegårder i vårt land,så skulle vi greie å ta vare på dem og bevare steinene og gravene.
For å se hva som står på gravsteinene,trykk på bildene.

Så nydelig med blomstene som kommer mot de gamle steinene.

Umulig å se hvem som lå gravlagt her,men jeg tipper at det er en organist.


Dette er gamle gravsteiner. Og de er av et eller annet metall.

En fra Marinen (engelsk?)  som fant sin grav i Trondheim..
 
Fr et herlig navn å ha KLEM

En flott gravplass,og Thonning Owesen har en gate oppkalt etter seg i byen her,som går fra Ila og Lilleby smelteverk helt til Ranheimsveien.

                     Tenk å få en sånn siste hvileplass..

Å rusle rundt og se på Gravsteinene,er også en reise i navn og titler.. Jeg skal tilbake og se,for det er noe med det å rusle rundt,passe seg for å tråkke på gravene,for noen er så gjengrodd at bare litt av steinene vises.. Noen graver var for Herr ? med kone og barn. Bare mannens navn var skrevet,og ikke kona og barna sine. Blir nesten som om de ikke har eksistert i sin egen verdi. 



4 kommentarer:

Anne sa...

Du så spennende, og for en sinnstemning en så raskt kommer i når en vandrer blant slike støtter. En tenker, grubler og finner fort ut hva som er av betydning i levet, ikke sant??

En annen ting som også er så spesiellt med slike gamle gravstøtter, er jo at folk er tittelert... kjøpmann ditt, og sorenskriver datt..., men ikke byggmester Bob kanskje :-)))

Ellinor sa...

Det er nostalgisk å gå der. Og morsomt å se hvor viktig bla. titler var før i tiden

MajorogMeg sa...

Å gå på krikegården er stillhet. Pappa ligger på Moholt så der er jeg med jevne mellomrom...man kommer i en sinnstemning som er merkelig. Merker jeg hvisker.. Stor forskjell fra grav til grav ja..
Klem:)

Line sa...

Dette er kulturhistorie på sitt beste, Eva!!
Ærverdig og vakkert...
Ein ser og at tittel hadde stor betydning før.
Trist at ei kone og barn ikkje skal vere verdige å nevnast med navn....
Det er ein eigen ro å gå på slike gamle kirkegårdar, og ikkjeminst spennande....
Fantasien min vert i alle fall sett i sving;9)
Klem