Eva gjør ting hun ikke kan....

Jeg overvant en barriere i mitt liv i ferien! Min kjære,broder´n og svigerinna har flere ganger spurt om ikke jeg skulle prøve meg på Downhill sykling,og ja,tja,kanskje en anna gang har svaret vært. Så fikk jeg klar beskjed av min kjære at han hadd bestemt at hvis været var bra fredag 31 juli så skull æ i bakken... UÆÆÆ,tenkt æ da,kordan ska æ kom mæ unna det der?? Og det fikk æ jo ikke til!

Så det er kjekt med ei svigerinne som har utstyr æ kan låne,så det var ingen fare med sikkerheten,sykkel fikk jeg låne til min kjære som passer barna,mens border´n og svigerinna forbama seg over en livredd nybegynner!!!

Da vi sto og venta på Bergbanen så var jeg så svimmel og kvalm at dere aner det ikke!!! Lettere panisk her jeg står å smiler til gutta som kikker på mamma´n sin!

Så satte jeg utfor og skjønte ikke helt hva det var jeg hadde grua meg sånn til!! For det var jo ikke vanskelig, litt skummelt i de bratteste partiene av løypa den første gangen!! Men på tur to så var det ikke skummelt i det hele tatt,bare GØY!

Og jeg følte meg ikke som den verste nybegynneren i løypa!

Og ikke bare skulle jeg kjøre den lette løypa,men jeg måtte ta stolheisen også.. HJELP,men de var snille de som jobba der og hjalp meg på med sykkelen!

s

GOdt å ha med seg noen som kunne passe på meg og fortelle hvordan det skulle gjøres!! For jeg gikk av heisen oppe på toppen,og synes det var bratt og bremser for å skulle gå av da Broder´n roper: IKKE FORBREMSA!! Forsein,der fløyg jeg over sykkelen,og vrikka ankelen! Du må sætt dæ oppå med engang!!! Men æ e itj redd,æ har bare vrikka ankeln og må kom mæ ned herfra før æ sætt mæ på sykkel´n! Sjekk svigerinna sin rosa-kamo pimpa sykkel!!

Det gjorde ikke vondt å dette av,for jeg var så godt beskytta.. Her er det svigerinna som passer på og sier fra hvis jeg gjør noe som jeg ikke burde gjort! kjekt å h a noen å sykle etter også,for da så jeg hvor de sykla i sporet!

Inbitt konsenrasjon!!! Syklen tar unna for alle steiner og humper, men ble veldig sliten i underarmene! Det rister på de veiene/stiene der!!!

Og når man kjører nedover,så skal man ikke sitte,men stå... Så for dere som tror at det her IKKE er trening,skal love dere at dere tar feil.Jeg var sliten og svett jeg ja!!!

Glad og fornøyd nede,og klar til å overlate sykkelen til min kjære! Det frister til gjentagelse! For det var gøy,og selv om det så skummelt ut,så var det ikke det. Og jeg tror at har man først prøvd det,så vil man gjerne gjøre det igjen.Fo meg var det var en følelse av mestring som bare var enorm!! Så jeg sier,kom igjen og prøv dere også damer,det kan det være dere blir hekta!!!

Det er min kjære som har vært så snill å forevige meg i min downhilldebut!!!